Sør-Trøndelag [Geografisk område]

Sør-Trøndelags industritradisjoner går hundrevis av år tilbake til bergverksdriften i Røros og Orkdal, og ble også preget av utbyggingene av verkstedindustri på slutten av 1800-tallet og den elektrokjemiske industrien etter 1900. Fylkeshovedstaden Trondheim hadde en relativt sterk plass som industrisetd i fylket, også i nyere tid.

Finnmark [Geografisk område]

Finnmark er fylket med færrest industriarbeidsplasser både absolutt og relativt til andre næringer. Fiskeindustri var, særlig med Findus i Hammerferst fra 1962, en dominerende gren. Andre innslag er gruvevirksomheten i Kirkenesområdet knyttet til Syd-Varanger, en liten men viktig verftsindustri og de siste årene gassprosessanlegget knyttet til Snøhvit-utbyggingen.

Tyssedal kraftverk [Kulturminne]

Tyssedal kraftverk, Tysso I, som opna i 1908, ligg som eit slott innst i Sørfjorden i Hardanger. Kraftverket Tysso 1 forsynte to fabrikkar i Odda med straum via sju kilometer lange kablar. Den ambisiøse utbygginga varte i 12 år og sysselsette 500 mann, fra ingeniører til rallarar. Berre vel halvanna år etter første spadestikk, var kraftverket i drift.

Norsk Vasskraft- Og Industristadmuseum [Museum]

Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum er eit kulturhistorisk museum i Odda og Tyssedal i Hordaland. Museet skal samla inn og dokumentera, sikra, driva forsking og formidla historie knytt til elvar og vatn, vasskraftproduksjon, elektrisitet, kraftkrevjande industri og industristaden.

Økonom Elektriske Fabrikk - Petersen, Lynne & co i Arendal [virksomhet]

Første Radionette - Bygdø Alle [virksomhet]

Møllhausen Skøyen [virksomhet]

Radionette Trondheimsveien [virksomhet]

Agnes [Bildekarusell]

Undervisningsopplegg om Hjula Veveri [Artikkel]

Norsk Teknisk Museum har utarbeidet et kildebasert undervisningsopplegg der skoleelever kan utforske origialkilder fra Norsk Teknisk Museums store arkiv etter Hjula Veveri. Det er også lagd en nettutgave hvor utvalgte dokumenter er digitalisert og tilgjengelig på nett.

Brekke Bruk - det siste sagbruket ved elva [Artikkel]

Brekkedammen på Kjelsås ligger øverst i Akerselva. Her ble elva brukt som transportåre for tømmer fra Nordmarka og som kraftkilde for kverner og sager, trolig alt før 1600-tallet. Brekkesaga ble startet ca. 1740 av Nordmarkgodsets nye eier Christian Anker. Hans sønn Peder Anker og etterkommere i Wedel Jarlsberg og Løvenskiold-slektene holdt sagbrukstradisjonen i hevd ved Akerselva. Tømmer fra Nordmarka ble fløtet ned til Maridalsvannet og derfra ut i Akerselva. Sagdammen var dekket av tømmer om våren og sommeren. Det ble skåret både grove bjelker og fine planker. Tømmeret ble trukket fra vannet og opp til saga ved hjelp av en kjerrat, som er en slags heis for tømmerstokker. Ferdigskåret virke lå til tørk i store stabler rundt hele dammen.

Vårt daglige brød fra Bjølsen [Artikkel]

Fra Nydalen renner Akerselva rolig gjennom de gamle Lillo-jordene før den kaster seg ut i sin høyeste foss: Bjølsenfossen med sine 17 meter. Her lå det tidligere både sagbruk og teglverk. Havnens Teglverk ble lagt ned i 1926, og i 1933 kjøpte kommunen tomten med tanke på park og boligbygging. Den mektige fossen ble tidlig brukt som kraft til sager, og området har lenge gitt oss vårt daglige brød. Her har det ligget møller i mange hundre år. På oversiden av fossen og Treschows gate lå Iduns Gjærfabrikk helt til 2007. På nedsiden ved fossen har Bjølsen Valsemølle dominert siden 1884. Her produseres fortsatt det meste av matmelet for Østlandet i det som i dag er Lantmännen Ceralias Bjølsen-anlegg med merket Regal.

Brynildsen Mineralvann på Molvigkaia [virksomhet]

Akerselva Remix - Nydalen [Artikkel]

Kjenningsmelodi for Nydalen. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden fra spadeproduksjonen i Fiskars-fabrikken, 2012.

Ekornes [Bedrift]

Ekornes er trolig Norges mest kjente møbelfabrikk, og var i 2012 Nordens største møbelprodusent. Med klassikere som Stressless og Svane-madrassen har Ekornes fra Sykkylven møblert norske hjem og vært en av landets største eksportører. Jens Ekornes startet det hele i 1934 som en liten underleverandør av springfjærer til den ekspanderende møbelindustrien på Sunnmøre. Med tiden ble underleverandøren den dominerende produsenten i markedet.

Remfabrikken i Hallingdal [virksomhet]

Dokumentarserie fra Teknisk museum og TV8: En industri i utvikling [Artikkel]

Høsten 2014 gikk en dokumentarserie i seks episoder på TV8 i Oslo og Akershus. Norsk Teknisk Museum bidro til serien med fortellinger om industrihistorie, industripolitikk, eiere, arbeidere og kulturminner som vi i dag kan oppleve fra Oslos tid som Norges viktigste industriby. Vi fikk også innblikk i en stadig levende industri, som Freia og Fiskars spadefabrikk i Nydalen, og møte noen av dem som fortsatt holder industrien i hevd midt i dagens hovedstad. Se alle episodene her!

Mangelsgården [Artikkel]

På 1700-tallet lå en av Christianias fineste gårder og flotteste hager som en oase i det ellers litt lugubre Fjerdingen. Mangelsgården, som hovedbygget heter, er bevart som en del av Prins August Minde. Etter 1800 utviklet området og anlegget seg til "de fattiges kvarter" - et viktig kulturminne over byens sosialhistorie. Fattigvesnet anla arbeidsstuer her etter 1812, det var asyl her og en rekke sosialinstitusjoner. Fattige, sinnsyke, foreldreløse og andre utstøtte fikk tilbud om eller ble tvunget til å arbeide med tekstilproduksjon, steinhugging eller trearbeider i verkstedene her. Kvartalet er fredet av Riksantikvaren.

64Schultzehaugen_Lyd [Podcast]

Gården Haugen er utgangspunktet for det stedet som i dag benevnes Schultzehaugen. Gårdene Øvre og Nedre Schultzehaugen ble oppkalt etter Jens Schultz, som kjøpte eiendommen i 1767. Da var det allerede etablert både skinnstamper og flere sagbruk her. Dessuten barkestamper, hvor furubark ble behandlet og benyttet til garving, det vil si preparering av hud til lær. Den driftige Jens Shultz startet i tillegg en finérsag som er å se på et fotografi fra 1860-årene. Ved Schultzehaugen ble det også drevet tre teglverk: Øvreverket, Mellomverket og Nedreverket.

Styrtebad på Bagaas [Artikkel]

Boforholdene i Christiania på midten av 1800-tallet skapte behov for badehus. Få hadde plass til baderom i hjemmet, og det var ikke vanlig med innlagt vann. Byens første badehus med styrtebad ble anlagt på Bagaas Brug ved Akerselva i 1844, tvers overfor Nedre Foss Mølle. Det hadde 6 værelser med kummer. I tillegg ble det badet det en rekke steder langs elva, blant annet i Stilla og dammen ved Myrens Verksted. Etter hvert som elva ble mer og mer forurenset av kloakk og industriutslipp utvore på 1800-tallet, ble elva elva ubrukelig til bading.

Vøienvolden [Artikkel]

Et av de best bevarte gårdsanleggene fra 1700-tallets nære bymark er Vøienvolden. Fortidsminneforeingen eier og driver gården som ble fredet i 1941.

Schultzehaugen [Artikkel]

Gården Haugen er utgangspunktet for det stedet som i dag benevnes Schultzehaugen. Gårdene Øvre og Nedre Schultzehaugen ble oppkalt etter Jens Schultz, som kjøpte eiendommen i 1767. Da var det allerede etablert både skinnstamper og flere sagbruk her. Dessuten barkestamper, hvor furubark ble behandlet og benyttet til garving, det vil si preparering av hud til lær. Den driftige Jens Shultz startet i tillegg en finérsag som er å se på et fotografi fra 1860-årene. Ved Schultzehaugen ble det også drevet tre teglverk: Øvreverket, Mellomverket og Nedreverket.

Leketøy [Bransje]

Produksjon av leker har foregått i håndverks-skala og industriell målestokk i Norge i århundreder. Noen norsk Lego eller Brio har ikke kommet, men norsk plastindustri har vært aktive med alt fra biler til Anne-dukken fra Lærdal. Larsens puslespill fra Flekkefjord er en annen eksportsuksess.

Oskar Braatens univers [Artikkel]

Beierbrua er på mange måter Oskar Braatens bro. Han kalte den fabrikkjentenes bro. I oppveksten var han daglig vitne til den strie strømmen av kvinner til eller fra arbeidet i fabrikkene. Oskar Braaten var Oslos arbeiderdikter født i 1881 og død i 1939. Han skrev om Johnny og Mathilde i Ulvehiet, om Hønse-Lovisa og Milja og alle de andre fabrikkjentene som hadde havnet i «uløkka», om sorger og gleder i arbeiderstrøkene rundt Sagene og andre steder. Han har fått sin byste oppsatt her, og selv bodde han oppe i Holsts gate 2 på hjørnet av Sandakerveien i det han kalte for Hjemmet. Du ser den hvite leiegården fra brua. Her vokste han opp med søsteren og moren. I 1928 skrev Braaten: "At det ikke finnes noen mer bediktet gatestump i Oslo by enn Sandakerveien fra Beierbroen og op til Thorshauggaten, tror jeg nok jeg tør si."

Sagene Skole [Artikkel]

Sagene skolekrets er gammel, opprettet i 1741. Den nåværende skolen som ligger på «Monseløkken» ved Beierbrua er noe yngre, men har etter hvert også nådd skjells år og alder. Første skolebygning stod ferdig i 1861.