Sigurd Kloumann, født 1. juli 1879, fødested Vadsø, Finnmark, død 18. januar 1953, dødssted Oslo. Ingeniør, vannkraftutbygger og industrigründer. Foreldre: Sorenskriver Fredrik Julius Kloumann (1836-1900) og Karen Johanne Egertha Anker Løwold (1840-1917). Gift 1) 24.9.1911 i Kristiania med Borghild Strøm f. Brodtkorb (f. 9.4.1882), datter av overingeniør Anton Christian Matheus Brodtkorb (1843-1906) og Ida Wilhelmine ("Mina") Werring (1851-1926), ekteskapet oppløst; 2) 5.6.1937 i Brussel med Bolette Fredrikke ("Lillen") Gran f. Nicolaysen (23.3.1897-1961; mor til John Willem Gran, 1920-), datter av høyesterettsadvokat Wilhelm Lorentz Lexau Nicolaysen (1869-1944) og Emy Gulowsen (1871-1943).
Sigurd Kloumann var kanskje den som gjennom sin entreprenørvirksomhet gav flest industristeder i Norge deres fysiske uttrykk i første halvdel av 1900-tallet, da ingeniører og arkitekter planla og bygde alt - fra fordelingsbassenger til industristeder med sine innebygde klasseskiller.
Nummer to fra venstra i bakre rekke. Den unge Kloumann deltar i ekspertpanel sammen med blant annet Marcus Wallenberg, sam Eyde og Kristian Birkeland. Stedet er Notodden og tiden er 1905.
Kloumann vokste opp som embetsmannssønn i Farsund. Han gikk ut som bygningsingeniør fra Kristiania Tekniske Skole 1899 og ble assistent ved Statens veivesen. Allerede året etter ble han ansatt i Glommens Træsliberi i forbindelse med utbyggingen av Kykkelsrud kraftstasjon i Glomma, en av de første større vannkraftutbygginger i Norge.
Hans unge alder til tross ble Kloumanns evner som ingeniør og byggeleder lagt merke til av hans overordnede. Etter en kortere ansettelse ved ingeniørvesenet i Bærum ble han våren 1903 ansatt hos Sam Eyde i Det norske Kvelstofkompani for å kartlegge Vammafossen med henblikk på utbygging til kraftverk. Hans løsning på denne vanskelige oppgaven gav ham ry som en praktisk og effektiv ingeniør. Sammen med de svenske ingeniører professor J. Gustav Rickert og senere statsråd Sven Lübeck planla han utbyggingen av Vamma kraftstasjon. Han deltok også i forsøkene ved Ankerløkken med Birkeland-Eyde-ovnen og ved opprettelsen av Norsk Hydro.
Sam Eyde fikk stor betydning for den nye ingeniørprofesjonen i Norge. Unge ingeniører ble gitt utfordrende arbeidsoppgaver og god lønn. 1904 ble Kloumann byggeleder og sjef for konstruksjonskontoret ved utbyggingen av Norsk Hydros første fabrikkanlegg på Notodden og kraftanlegget Svælgfos, som på den tid var det største kraftanlegg i Europa. Utbyggingen av anleggene på Notodden og reguleringen av Tinnsjø ble fullført 1905-07.
Kloumann var også sterkt involvert i utbyggingen av Tysse-anleggene i Sørfjorden i Hardanger og i planleggingen av utbyggingen på Rjukan og reguleringsarbeidene for Mårvatnene og Møsvatn. Han var dessuten den selvskrevne byggeleder for Norges største byggeprosjekt til da - Vemork kraftstasjon, fabrikkanleggene på Rjukan og transportveiene fra Rjukan til Notodden - i årene 1907-11.
Etter et tiår som iverksetter av Sam Eydes industrivyer valgte Kloumann å tre ut av den store mannens skygge og ble selv fossekraftentreprenør. Han var en krumtapp i opprettelsen av A/S Saudefaldene i Ryfylke 1913 og ble selskapets administrerende direktør. Etter at det 1914 var inngått en kontrakt om salg av den elektriske kraften til Electric Furnace Products Co., ledet Kloumann 1915-20 utbyggingen av de første kraftanleggene.
Samtidig var Kloumann opptatt med utbygging av Høyangfallene i Sogn og Fjordane. Det var på høy tid å etablere et stort norsk aluminiumsverk, mente han. Sammen med dr.ing. Emil Collett opprettet han 1915 A/S Høyangfaldene. Som administrerende direktør ledet han utbyggingen av de første kraft- og fabrikkanlegg i Høyanger 1916-17. Aluminiumsfabrikken kom i drift 1918, noe sent i forhold til krigskonjunkturene, og som en rekke andre elektrokjemiske og elektrometallurgiske fabrikker fikk den økonomiske problemer i 1920-årene. 1923 ble selskapet refinansiert, og kraftanleggene ble lagt under A/S Høyangfallene og fabrikkanleggene under A/S Norsk Aluminium Co.
Kloumann fortsatte som administrerende direktør for Norsk Aluminium Co. Anleggene i Høyanger ble utvidet i den grad økonomien tillot det. 1928 ble det bygd et anlegg for fremstilling av aluminiumsoksid på grunnlag av professor Harald Pedersens metode for raffinering av bauxitt. Før utbruddet av den annen verdenskrig ble det produsert 8500 tonn aluminium per år i Høyanger, og antall ansatte var 650.
Under den første verdenskrig hadde Kloumann tatt initiativet til datterselskapet A/S Nordisk Aluminiumsindustri med fabrikk i Holmestrand. Det var også viktig å videreforedle aluminium til ferdigvarer for det innenlandske marked. I Holmestrand ble det produsert plater, gryter og annet kjøkkentøy samt alle slags store kar og apparater i aluminium. Før den annen verdenskrig var det ansatt 300 personer ved fabrikken i Holmestrand, og varemerket "Høyang" var godt kjent i hele landet. Kloumann var direktør for datterselskapet i Holmestrand, A/S Dansk Aluminium Industri i København, som videreforedlet aluminium fra Høyanger, og fra 1933 for AB Svenska Aluminiumskompaniet.
Sigurd Kloumann deltok også aktivt i organisasjonslivet. Han var formann i Norske private Kraftverkers Forening ved opprettelsen og en tid medlem av arbeidsutvalget i Norges Industriforbund. 1925 ble han valgt inn i Det norske Videnskaps-Akademi. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1911, og han var kommandør av den svenske Vasaorden.
Kilde: Nerheim, Gunnar. (2009, 13. februar). Sigurd Kloumann. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 16. oktober 2014 fra https://nbl.snl.no/Sigurd_Kloumann.