Bryn-Halden & Nittedals Tændstik-fabrikker A/S

Fyrstikkalleen 21

Helsfyr. Bygninger fra 1907 tilhørende Nittedals Tændstikfabrik. I 2010 bygges disse gamle bygningene inn i det nye skolekomplekset f21

De røde teglstensbygningene som i dag er Fyrstikktorget bærer minnet om fyrstikkarbeiderskene som sto bak den legendariske streiken i 1889, og ble bildet på underbetalte fabrikkarbeidersker som arbeidet under til dels livsfarlige arbeidskår. Fyrstikkproduksjonen opphørte i 1967. Hovedfabrikken ble på 1980-tallet omgjort til Fyrstikktorget senter, og i 2010 åpnet Oslos kommunes skolesatsing f21 i andre deler av. den gamle fabrikken.

Grunnlagt: 1878 / 1927

Avviklet: 1967

Antall ansatte: 700

Adresse: Fyrstikkalleen 13 / Fyrstikkalleen 21 / Fyrstikkbakken 7

Kilde: Oslo Byleksikon

 Nittedals anlegg p åHelsfyr. Foto: Norsk Teknisk MuseumFoto: Norsk Teknisk Museum<br>Foto: Norsk Teknisk Museum
Nittedals anlegg p åHelsfyr. Foto: Norsk Teknisk Museum
Nittedals røtter kan føres tibake til 1838 og F.H.Frølichs fyrtsikkproduksjon i Kirkegata 34, Nedre Vollgate 3 og siden Tjuvholmen. Etter at siste sted brant ned i 1861 ble maskineriet solgt til Laurits Sundt, som bygde en ny fabrikk på Markedud i Nittedal, med det nye navnet.

Nittedals flyttet etter hvert tilbake til Oslo, og bygde opp fabrikkanleggene på Grønvold gradvis fra 1875. Innen 1895 hadde all produksjonen blitt flyttet tilbake til Oslo fra fabrikken i Nittedal.

Bryn & Halden Tændstikfabrikk var en fusjon av en fyrstikkfabrikk i Enebakk og Haldens Tændstikkfabrikk. Bryn-navnet kom inn i 1882, da Enebakk-fabrikken kjøpte den nedbrente Bryn Tændstikfabrik fra 1872 og flyttet dit. Da fyrstikkfabrikken i Halden brant i 1922, ble all produksjon samlet i Fyrstikkbakken 7 på Bryn.

Den store fyrtikkfabrikken på Helsfyrs hovedbygg i Fyrstikkalleen 13, ombygd til kontorer og butikker på 1980-tallet.Foto: Dag Andreassen, NTM 2007<br>Foto: Dag Andreassen, NTM 2007
Den store fyrtikkfabrikken på Helsfyrs hovedbygg i Fyrstikkalleen 13, ombygd til kontorer og butikker på 1980-tallet.
Fem år senere, i 1927, fusjonerte Bryn & Halden med Nittedals. Samtidig ble den fusjonerte bedriften et datterselskap under Svenska Tändsticks (Senere Swedish Match AB). Gradvis ble produksjonen av fyrstikker i Norge avviklet. Fyrstikkfabrikken på Bryn ble langt ned i 1932, og produksjon i Oslo samlet på Grønvold ved Helsfyr. Fabrikkbygningen på Bryn ble ombygd etter en ekspolosjon under okkupasjonen, og ble senere bl.a. produksjonslokaler og lager for kontormøbelprodusenten SAVO.

Fabrikkanleggene på Grønvold omfattet det som i dag er Fyrtikkalleen 13 og 21. I sistvente foregikk bl.a. eskeproduksjon. På 1930-tallet ble det bygd ut fabrikkbygninger mellom det to Nittedals-fabrikkene, dagens nr. 17 og 19. Her var det bl.a. en egen kartongproduksjon fra 1931 av firmaet Norsk Kraftpapp Emballagefabrikk (Var dette "outsourcet" Nittedals-produksjon i samme lokaler, altså nr. 21? Med nytt selskap og aministrasjon i detnye bygget i nr. 17?). Sportsutstyrsprodusenten Bredesen & Jørgensen hadde bl.a. utstyrt mange polarekspedisjoner med ryggsekker og skistaver med merket "Polar", og hadde produksjonen sin i det som i dag er nr. 17 (og 19?). I Nr. 19 var det en stor elektroteknisk fabrikk, Wessel & Co Elektrotekniske Fabrik,  som lagde bl.a brytere for komfyrer og annet elektrisk utstyr.   

Fyrstikkproduksjonen i fabrikken på Grønvold ble lagt ned i 1967, og anleggene ombygd til kontor- og handelslokaler. Den største delen av bygningsmassene gjenoppsto på 1980-tallet under navnet "Fyrstikktorget", tegnet av arkitektkontoret Telje-Torp-Aasen.

Arkitekttegning av det nye 8-13-skolebygget i FyrstikkalleenFoto: Oslo Kommune, utdanningsetaten<br>Foto: Oslo Kommune, utdanningsetaten
Arkitekttegning av det nye 8-13-skolebygget i Fyrstikkalleen
Den siste fyrstikkfabrikken i Norge på Agnes ved Stavern, som også var under Nittedals etter fusjon i 1887, ble lagt ned i 1984. Nittedals er forstatt det største varemerket for fyrstikker i Norge, produsert av Swedish Match.

Bilder og gjenstander i Digitalt Museum med tilnytning til bedriften kan du se her, her og her

Dag Andreassen / (C) Norsk Teknisk Museum 2007-10