De norske Gjær- & Spritfabrikker A/S

Fabrikkbygningen til Idun Industri A/S, Treschowsgt. 1, Oslo, revet ca. 2007

I 2005 forsvant en meget karakteristisk lukt fra byen: Lukten av gjær hadde vært godt merkbar langt utenfor Bjølsen-området, om vinden var slik. For mange var det en plagsom lukt, og noe som ble brukt som argument for å legge ned fabrikken. Andre sørget over at en gammel og særnorsk levende gjærkultur som var grunnstammen i produksjonen forsvant, og mente et viktig element i tradisjonelt bakverk ble borte!

Grunnlagt: 1918

Avviklet: 2005

Antall ansatte: 55 (1968) 25 (2004)

Adresse: Treschowsgt 1

Kilde: Gjærfabrikken på Sandaker - gjærproduksjon ved gjærfabrikken til Idun Industri A/S. Rapport fra dokumentasjonsarbeidet foretatt høsten og vinteren 2004 i regi av Norsk Teknisk Museum ved fotograf Finn Larsen og prosjektkoordinator Åsmund Svendsen

Foto: Inger Munch
De norske Gjær og Spritfabrikker (Kristiania Presgjærfabrik) ved Akerselva, Foto: NTMPå sletten rett over Bjølsenfossen startet Kristiania Pressgjærfabrikk gjærproduksjon i 1883. Mer gjær og mel måtte til for å brødfø den sterkt økende befolkningen i Oslo. Produksjonen startet i lokaler i Trexhowsgate nr. 1 på Sandaker.

I 1918 ble gjarfabrikken slått sammen med flere konkurrenter og anlegget utvidet under navnet De norske Gjær- og Spritfabrikker A/S. Navnet kan sees i dag i en flott smijernsport inn til det store boligfeltet som reiser seg der Iduns gjærfabrikk lå helt til 2005.

Norex og Idun

Gjær- og spritfabrikken produserte eddik, buljong, gjær og andre næringsmiddelprodukter under merket Norex. Lenge var fabrikken på Sandaker kjent som Norex-fabrikken. Det var også en Norexfabrikk i Drammen.

I 1960 ble Gjær- og spritfabrikken fusjonert med De forenede bakeres Gjærfabrikk i Moss, som hadde Idun fabrikker (se under). Idun og Norex ble ett selskap som fortsatte med koordinert produksjon på Sandaker og i Moss.

Nye produkter kom til, som Taffel potetchips som ble lansert som en nyhet i 1962, passende like godt som tilbehør til stekt mat som alene til TV-titting og coctails!

I 1979 ble morselskapet De norske Gjær- & Spritfabrikker A/S og Idun Norex fusjonert til Idun Gjærfabrikken. Gjær og bakeriproduker ble produsert i Oslo og Trondheim, mens "dagligvare" (sennep, dressinger, ketchup, snacks osv.) ble produsert i Moss.

Utvidelser på Sandaker

Foto: Finn Larsen
Syv liters gjærekar i rustfritt stål. Idun Industri A/S, Treschowsgt. 1, OsloEtter andre verdenskrig gjennomgikk gjærfabrikken på Sandaker store endringer. Først var det på tale om å flytte fabrikken ut av byen, men man valgte å bli værende. I årene 1953 til 1966 ble anlegget ombygd, noe som satte spor etter seg i bygningsmassen og i det tekniske utstyret for øvrig. Nytt og bedre produksjonsutstyr ble tatt i bruk, som de første gjærekarene i rustfritt stål.

Nytt utstyr reduserte behovet for arbeidskraft, samtidig som produktiviteten pr. arbeider økte.

En del av Orkla

Foto: Finn Larsen
Ann Kristin Høisen foran fermentografen ved Idun Industri A/S, Treschowsgt. 1, OsloGjennom flere fusjoner ble gjærfabrikken innlemmet i Orkla i 1991, som en del av Idun Industri A/S. Orkla utviklet seg til å bli Norges største og etter hvert et av Nordens store industrikonglomerater. Idun Industri A/S var på begynnelsen av 2000-tallet blitt et konsern for produksjon av bakeingredienser, med produksjon flere steder i Norge. I 2000 ble den svenske gjærprodusenten Jästbolaget A/S kjøpt av Orkla.

Foto: Finn Larsen
Interiør fra bakteriologisk laboratorium med vannbad. Idun Industri A/S, Treschowsgt. 1, OsloDa gjær fra 2005 mistet sin tollbeskyttelse besluttet Idun Industri A/S å avvikle den norske gjærproduksjonen. Orklas svenske datterselskap Jästbolaget ved Stockholm hadde nok kapasitet til å forsyne også det norske markedet med gjær. Avviklingen hadde også sammenheng med strengere krav til rensing av lukt.

Iduns gjær er fortsatt til salgs i butikken og leveres til bakeriene. Men innholdet er fra en svensk gjærstamme - og smaker da brødet det samme som før?