Etter andre verdenskrig gjennomgikk gjørfabrikken på Sandaker store endringer. Først var det på tale om å flytte fabrikken ut av byen, men man valgte å bli værende. I årene 1953 til 1966 ble anlegget ombygd, noe som satte spor etter seg i bygningsmassen og i det tekniske utstyret for øvrig. Nytt og bedre produksjonsutstyr ble tatt i bruk, som de første gjærekarene i rustfritt stål. Nytt utstyr reduserte behovet for arbeidskraft, samtidig som produktiviteten pr. arbeider økte.Gjennom flere fusjoner ble gjærfabrikken innlemmet i Orkla i 1991, som en del av Idun Industri A/S. Orkla utviklet seg til å bli Norges største og etter hvert et av Nordens store industrikonglomerater. Idun Industri A/S var på begynnelsen av 2000-tallet blitt et konsern for produksjon av bakeingredienser, med produksjon flere steder i Norge. I 2000 ble den svenske gjærprodusenten Jästbolaget A/S kjøpt av Orkla. Da gjær fra 2005 mistet sin tollbeskyttelse besluttet styret i Idun Industri A/S å avvikle den norske gjærproduksjonen, og flytte den til Jästbolaget ved Stockholm i løpet av våren 2005. Avviklingen hadde også sammenheng med strengere krav til rensing av lukt.
Foto: Inger Munch
De norske Gjær og Spritfabrikker (Kristiania Presgjærfabrik) ved Akerselva, Foto: NTM
Foto: Finn Larsen
Syv liters gjærekar i rustfritt stål. Idun Industri A/S, Treschowsgt. 1, Oslo
Foto: Finn Larsen
Ann Kristin Høisen foran fermentografen ved Idun Industri A/S, Treschowsgt. 1, Oslo
Foto: Finn Larsen
Interiør fra bakteriologisk laboratorium med vannbad. Idun Industri A/S, Treschowsgt. 1, Oslo
De norske Gjær- & Spritfabrikker A/S
I 1918 ble De norske Gjær- og Spritfabrikker A/S etablert, som en sammenslutning av fire norske gjær- og spritprodusenter. Det nye selskapet overtok lokalene til Kristiania Pressgjær- og Spritfabriks lokaler i Treschows gt. 1 på Sandaker, etablert 1883.
Grunnlagt: 1918
Avviklet: 2005
Antall ansatte: 55 (1968) 25 (2004)
Adresse: Treschowsgt 1
Kilde: Gjærfabrikken på Sandaker - gjærproduksjon ved gjærfabrikken til Idun Industri A/S. Rapport fra dokumentasjonsarbeidet foretatt høsten og vinteren 2004 i regi av Norsk Teknisk Museum ved fotograf Finn Larsen og prosjektkoordinator Åsmund Svendsen