Foto: Norsk Teknisk Museum
Knud Graah etablerte Vøiens Bomuldsspinderie sammen med sin svoger grosserer Niels Young i 1846 etter en lengre studietur til Manchester. De imponerende fabrikkbygningene ved Vøienfossen ble et symbol for industrialiseringen i sin samtid, og ruver fortsatt som et av eldste industriminnene langs Akerselva.

Graah og svogeren Young kjøpte en sagbrukstomt ved Akerlselva for å starte tekstilindustri etter engelsk mønster, som Graah hadde studert. Et toetasjes spinneri ble bygd og utstyrt med spinnemaskiner importert fra England, drevet av et vannhjul levert av Akers Mekaniske Verksted. Spinneriet hadde 70-80 ansatte fra start, og midt på 1850-tallet hadde både arbeidsstokken og produksjonskapasiteten blitt doblet.

Foto: NTM WP 31a
Den nye bygningen ved fossen, ca 1890.Spinneriet brant ned i 1859, og en ny og større bygning tegnet av sivilingeniør Oluf Roll ble reist. Dette er den bakerste delen av bygningen vi kan se i dag, liggende nærmest Beierbrua. Fabrikken ble i 1872 utvidet med veveri. I 1890-årene ble nabofallet kjøpt, og fabrikken utvidet og modernisert med bl.a. elektrisk kraft.

Selskapet skiftet navn til Knud Graah A/S i 1906. I 1913 ble det bygd en ny fabrikk på større areal ved siden av den gamle fabrikken på en etasje, med bedre lys- og luftforhold og større grad av automatisering. Etter dette hadde bedriften ca. 300 ansatte.

I 1919 ble spinneriaktiviteten skilt ut i et eget selskap under det gamle navnet Vøyens Bomuldsspinderie, men spinneriet gikk dårlig og ble lagt ned i 1923. Graah fortsatte som veveri, som i 1946 gikk inn i det nye selskapet TEFAS sammen med bl.a. Hjula Veveri og flyttet til en ny fabrikk på Frysja.

TEFAS gikk konkurs i 1955, og Knud Graah AS fortsatte noen år som grossist og forvalter av eiendommene ved Vøien. De eldste delene av fabrikken ble bevart og rehabilitert som restauranthus for den italienske restaurant"kongen" i Oslo, Gino Valente i 1980. Andre deler ble kontorer, blant annet for TV Norge, som også hadde TV-studioer her. Tomtene mellom de eldste anleggene ved fossen og anlegget fra 1913 ble utbygd med kontorbygg på 1980-tallet.

Nye Graah

Foto: Dag Andreassen
Nye Graag med det karakteristiske shed-taket. Bilde fra 2010.Det hvite fabrikkanlegget med de karakteristiske shed-takene på vestbreden av Akerselva rett nord for Sannebrua er Graahs utvidelse fra 1913. Etter at de store bygningene rett ved fossen hadde blitt modernisert flere ganger på slutten av 1800-tallet, var en utvidelse på ny tomt neste naturlige steg i moderniseringen av Graah.

Foto: Wilse, Oslo Museum
Den ferdig utvidede storsalen, ca 1930Foto: Wilse, Oslo Museum
Sett fra Sannergata, antatt 1926Med store gulvflater på få plan og godt overlys fra takvinduer var alt lagt til rette for en mer moderne og rasjonell produksjon. Elektriske motorer ved hver maskin gjorde den gamle industriarkitekturen som var tilpasset behovet for overføring av kraft fra turbinene til maskinene ved hjelp av reimer og akslinger kunne erstattes av slike industrilokaler.

Etter få års vellykket drift gjennom første verdenskrig ble bygningen utvidet oppover mot fossen. Veveriet var i drift til 1955, da samlingen av tekstilindustrien ved Frysja førte til stenging av også de mer moderne produksjonsstedene.

Bygningene er rehabilitert etter noen års forfall, og ble brokt til bl.a. treningsstudio, grafisk produksjon og kontorer for bl.a. fjernsynsproduksjon.

Foto: Dag Andreassen, NTM
Fra  juni 2013  er det fine fabrikkbygget hjemmet for Kulturrådet, organet under Kulturdepartementet som forvalter Kulturfondet og er rådgivende og utviklende organ for hele kulrursektoren.